Fiskeridirektoratet har innført strengere regelverk i kveitefisket. Fredningen er forlenget i nord, og det er nå helårsforbud mot målrettet fiske i sør.

Vår største flyndrefisk er under hardt press. Selv om det enkelte steder i Sør-Norge dukker opp en del kveiter, har den samlede bestanden sør for 62 grader (omtrent ved Stad) lagt nede med brukket rygg i mange år allerede. I nord er det jevnt over fremdeles bra med kveite, men også her har bestanden gått ned de siste årene.

Kveitene sør for 62 grader har vært fredet i tidsrommet 20. desember til 31. mars i mange år, slik at fisken skal få fred under gytingen. I 2023 ble denne fredningsperioden utvidet til å gjelde hele landet, og i våres ble fredningen utvidet til 20. april, også dette i hele landet.

De siste årene har det i tillegg kommet nye regler rundt størrelsen på fisken det er lov å beholde. Minstemålet på kveite er utvidet fra 80 til 84 centimeter, mens det er innført utkastelsespåbud på kveite over 200 centimeter. Disse reglene gjelder for hele landet.

Fiske forbudt i sør

Nå har altså Fiskeridirektoratet satt i verk enda strengere tiltak for å prøve å berge kveitebestanden, og siden det ikke finnes et eget regelverk for stangfiskere i Norge, faller stangfiske under samme kategori som fritidsfiskere med teiner, garn og liner.

Det er nå forbudt å fiske kveite sør for 62 grader hele året. Det er også forbudt å fiske kveite nord for 62 grader i tidsrommet 20. desember til 20. april. Forbudene gjelder alle fiskeredskap, faststående som håndholdte, jamført Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften).

Nord for 62 grader er det forbudt å fiske kveite i norsk økonomiske sone på Sklinnabanken, innenfor et område avgrenset av rette linjer mellom posisjonene N 66° 03′ Ø 006° 54′, N 66° 00′ Ø 008° 00′, N 65° 44′ Ø 008° 11′, N 65° 22′ Ø 007° 39′, N 65° 04′ Ø 006° 20′ og N 65° 30′ Ø 005° 51′. Forbudet gjelder hele året.

Dersom du skulle få en kveite under annet fiske, sier regelverket at en begrenset andel bifangst er tillatt. Igjen er dette et regelverk laget primært for faststående redskap, så hvordan en skal tolke dette er noe uklart. Generelt er tommelfingerregelen i slike saker likevel at uskadd fisk skal settes tilbake, og at skadet fisk som ikke kommer til å overleve skal avlives.

Breiflabbgarn og gytetid

Bakgrunnen for fredningen handler naturlig nok om lave fangsttall og et ønske om å bevare en kveitebestand som sliter, slik at en på sikt kan høste av et overskudd. Sånn sett er fredning i sør og innskrenket sesong i nord, selvsagt fornuftige tiltak.

Grunnen til at kveitebestanden sliter er selvsagt sammensatt, og debatten om årsak blir alltid styrt av følelser og egeninteresser. Stangfiskere peker vanligvis på fritidsfiskere med faststående redskap og yrkesflåten, mens motsatt vei får stangfiskere, og da særlig turistfiskere skylden for all elendighet. At alle bidrar er udiskutabelt, og det som i alle fall er sikkert er at det på et større plan er det vi mennesker som ødelegger.

Les også: Nye regler for kveitefiske – disse gjelder også for stangfiskere

Man kan mene mye og synes mer, uten at det betyr noe fra eller til. Det som likevel oppleves som et paradoks, i alle fall fra oss stangfiskere sitt ståsted, er at målrettet kveitefiske i sør er forbudt med all redskap, mens breiflabbfiske med garn ikke har noen begrensninger. Nord for 62 grader er det nemlig forbud mot breiflabbfiske med garn i tidsrommet 20. desember til 20. mai. Slik har det vært i mange år, og her er kveitebestanden langt sunnere enn i sør.

Grunnen til at breiflabbfisket, eller forbudet mot dette, er så viktig i denne settingen, er at breiflabben fiskes på dypt vann med lange lenker med grovmaskede garn. Disse garnene tar mye kveite som bifangst, og særlig i vinterhalvåret spiller dette en stor rolle. Da er nemlig majoriteten av de kjønnsmodne kveitene i dypet for å gyte, og da er de selvsagt veldig utsatt for å gå i et garn, selv et satt for å fiske breiflabb.

Nord for 62 grader er det altså forbudt å fiske med breiflabbgarn fra før jul til etter nasjonaldagen. I sør finnes ingen slike reguleringer eller fredninger, til tross for at det er her kveitebestanden sliter mest. Det oppleves underlig.

Det store bildet

Samtidig, og naturlig nok, fiskes det mye mer etter kveite i nord, både av kommersielle fartøy, fritidsfiskere og sportsfiskere – inkludert mange utenlandske turistfiskere. Og mange bekker små, blir som kjent til slutt en stor å.

Lavere fangsttall forteller oss vanligvis mye, og slikt må alltid tas på alvor. Argumenter som ofte brukes er typisk «Det er mye kveite her…». Slikt holder ikke mål når det er snakk om en bestand som helhet. På gitte steder i Kina er det også isolert sett mange kjempepandaer, men alle er likevel enige om at dette er en art som sliter.

Skal kveitebestanden reddes må alle bidra, regelverk følges og sunt bondevett brukes. Det er det eneste som er helt sikkert.