Av: Endre Hopland

Første gangen jeg tok i en Lawson Northsea-stang var i januar 2017, og jeg falt umiddelbart pladask for denne herligheten. Klingelengden var perfekt, ringene var smidige og både håndtakslengden og tykkelsen passet mine behov som hånd i hanske. I tillegg viste stangen seg kjapt å ha en meget solid rygg, til tross for at den flekset veldig godt og var tilnærmet vektløs.

Selv om førstegenerasjonen av stangserien var fantastisk å fiske med, ble det tidlig i 2017 avdekket en produksjonsfeil som svekket stengenes toppdel under sjokkbelastning. Derfor ble alle stenger tilbakekalt, og toppdelene ble laget på en ny og forbedret måte foran 2018-sesongen. Det er denne modellen jeg har brukt under årets fiske, og den nye stangen har fått kjørt seg knallhardt, i kombinasjon med en Prey Winder PLDN-12. Til tross for dette har den overbevist gang etter gang, og den har kjapt blitt min soleklare favoritt på dypet. Her følger en kjapp oppsummering av hva stangen har fått prøvd seg på i året som nå er på hell:

Allerede på 2018s aller første fisketur, ble det god fleks i stanget på direkten. Jeg sendte en 3/O-krok egnet med en makrellstrimmel ned på 330 meters dyp med håp om å treffe på en havmus. I stedet var det noe langt større og sterkere som glefset i seg den beskjedne godbiten. Da tilslaget ble satt trodde jeg umiddelbart på diger brosme på grunn av dypet og bunnforholdene vi fisket på, men etter hvert som fisken nærmet seg overflaten ble det mer og mer langeoppførsel på den.

Etter hvert kunne da også en meget pen fjordlange på snaue 15 kilo løftes om bord i båten, og fiskeåret startet dermed helt upåklagelig. Den nye stangen hadde også passert sin første test uten noen former for innvending. Stor lange fra flere hundre meters dyp på en så lett og smidig stang er rett og slett moro, og kan anbefales på det varmeste.

En god uke senere var vi på ny ute på dypt vann, denne gangen på 440 meter, midt i en strømrik fjord. Spisskate var dagens targetfisk, sammen med en ambisiøs drøm om lokal skjellbrosme, en snodig og dyptlevende torskefisk som sjelden fanges her til lands. Det ble fullklaff på første forsøk, med spisskate som ny art til Magnar og en fantastisk flott skjellbrosme på hele 2760 gram til meg. Fisken var bare tre hekto unna norgesrekorden til Vilhelm Skilhagen, og er antagelig det nest største eksemplaret som noen gang er tatt på stang i Norge.

Å sveive opp en fisk på under tre kilo var selvsagt ikke noe problem for Lawson NorthSea-stangen og Prey Winderen. Turen er likevel med i oppsummeringen da fangsten var kul og fordi vi fisket med lodd på 700-850 gram i kraftig strøm på nesten en halv kilometers dyp. De andre om bord brukte kraftige Prey NaturalBait-stenger til dette fisket, men jeg prøvde meg altså med den langt lettere og mykere Lawson NorthSea. Det gikk som en lek.

Utover vinteren og våren ble det mange flere turer på dypt vann. Utallige kilometer med snøre ble sluppet ut og sveivet inn i løpet av disse, og jeg har ikke tall på hvor mange brosmer og langer på 2-8 kilo som havnet i stampen underveis. Men mange var det, og utstyret stod distansen med glans.

På årets siste vårdag reiste vi langt til havs etter de store gytelangene. Fisket var tregt, men etter noen timer hugg det omsider tung og riktig hos meg. Tilslaget ble satt, og det svarte tung i andre enden. Fisken tok flere meter med snøre med det samme, og håpet om lange på 20+ levde i aller høyeste grad.

Utover i fighten var det likevel noe som skurret, og jeg fikk en mistanke om at det kanskje var en stor sei som hadde tatt den hele makrellen jeg serverte. Det var det ikke. I stedet dukket etter hvert en solid lysing opp ved siden av båten. Med en lengde på 113 centimeter og et rundmål på hele 59 centimeter, stoppet vekten på meget pene 11,3 kilo. Dette er den nest største lysingen jeg noen gang har fått, og på Lawson NorthSea-stangen bød den på en finfin fight.

I slutten av juli skulle den nye stangen få sin hittil tøffeste test, men også denne ble bestått med glans. En varm og fin ettermiddag var vi nemlig på ny ute etter spisskate, og denne gangen skulle en virkelig fjordkjempe finne den hele makrellen jeg serverte. Jeg skjønte at det var en stor fisk i andre enden straks jeg sveivet meg innpå den og satte tilslaget, men hvor stor den faktisk var forstod jeg ikke før den kom seilende under båten. Alle spisskater er nemlig tunge når de blir dradd opp fra 350 meters dyp.

Vel oppe i båten viste de målene en lengde på 137 centimeter og en vekt på 13,6 kilo. Dette er soleklar ny pers på arten for min del, og en virkelig drømmefisk. At den i tillegg ble tatt lokalt gjør saken enda mer morsom, for ikke å snakke om det faktum at den ble heist opp fra fjorddypet med en stang som er så lett og smidig at et utrent øye lett kunne trodd den var laget for gruntvannsfiske. Rett og slett en stor opplevelse.

Jeg har brukt mange forskjellige stenger på dypt vann opp gjennom årene, og mange av disse har også hatt gode egenskaper. Det er likevel langt mellom stenger der en føler at alt er perfekt, men den følelsen har jeg for 15-40-punderen til Lawson NorthSea. Til mellomgrovt og grovt fiske ned til 500 meters dyp er dette en soleklar vinner, i alle fall for alle som liker å ha stangen under armen når de sveiver. Jeg er i alle fall solgt.