I løpet av tre fisketurer nå på tidlighøsten, har en eneste makrellhekle fanget over 100 fisk, fordelt på ti forskjellige arter. Dette er en liten hyllest til et kvalitetsprodukt.

Av: Endre Hopland

Veldig mange hekler er bruk og kast. Enten er snøret for tynt, krokene for myke, knutene for dårlige eller swivlene for puslete. De tåler selvsagt en fisketur etter mindre arter, men går det på en fisk med litt størrelse, eller alle krokene fylles opp med vill makrell noen ganger, er det kjapt takk og farvel. Men det finnes unntak.

Da vi filmet sjette episode av Fiskeskolen i slutten av august, festet undertegnede en Søvik Makrellhekle modell 491.102 i enden av snøret. Dette er en hekle som er knytt på 1,5 meter med 0,60-mono, med fortommer av 0,45. Disse er utstyrt med seks kroker i størrelse 2, dandert med falske fiskeskjell, glittertråder, selvlysende perler og litt rød lakk.

Heklen fanget straks fisk, både makrell og taggmakrell, og i løpet av dagen ble det rundt 20 fisker i båten. Heklen var fremdeles i god forfatning, så da jeg noen dager senere reiste ut for å fylle opp agnfrysen, var det den samme redskapen som ble brukt. Denne gangen ble det mye mer fisk, til sammen over 50 makrell – inkludert flere fulle hekler. I tillegg fikk jeg en torsk, en lyr og en sei, alle på mellom en og to kilo.

Som om ikke dette var nok gikk det på en sterk fisk høyt i vannet som jeg først trodde var en sei, men som viste seg å være en pigghå på rundt fem kilo. Pigghåen har sagtenner og er ru i skinnet. Dette er en dårlig kombinasjon for fisker som liker å rulle seg oppover snøret, men det gikk faktisk fint å få fisken opp, avkroket og satt tilbake igjen. Pigghåen er nemlig fredet, og skal alltid settes tilbake om en får den som bifangst.

Etter denne turen var jeg helt sikker på at heklen var ferdig, men selv om det begynte å bli litt bust på noen av fluene, viste den fremdeles ingen tegn til svakhet. Derfor fikk den også prøve seg på neste tur. Denne begynte med makrellfiske, og et fint knippe havnet i båten. Så flyttet jeg meg, og festet noen små makrellbiter på heklen for å se om det var action på dypere vann, også. Det var det, og i løpet av et par timers fiske hadde både strømsild, sypike, brosme og lusuer sett innsiden av stampen.

Da jeg pakket sammen for dagen var Søvik-heklen litt lurvete i pelsen, og et par av fortommene hadde merker etter fisketenner, men alt i alt var den fremdeles fullt operativ. Det er slett ikke verst etter over 100 fisk og ti forskjellige arter, inkludert takkeldødare som brosme og pigghå. Faktisk er det ganske imponerende. Heklen får nok sjansen også neste gang jeg skal på sjøen med småkrok…