Det var sei han egentlig var på jakt etter, men fisken som tok den vesle pilken til Tony Pettersen innerst i Saltenfjorden i helgen, spiser sei som snacks mellom måltidene.

Tony Pettersen og kompis Stefan A. Martinsen legger ned mange fiskedager innerst i Saltenfjorden hvert eneste år. Det fiskes mest etter sei og torsk, i tillegg til sjøørret. Kveite får de to karene også en del av, men helst mindre eksemplarer som ofte tar wobblerne når de går etter sjøørreten. Et og annet litt større eksemplar dukker også opp, men kveita som tok den vesle pilken Pettersen fisket sei med i helgen var i en klasse for seg.

Prey Lightjigger

– Jeg var egentlig bare ute på en prøvetur for å se om seien var i bettet, så derfor fisket jeg lett, med Prey Lightjigger med triggerfeste og en liten multiplikator. Utstyret skulle etter hvert få kjørt seg godt, forteller Pettersen.

At det var skikkelig storfisk i området fikk den ivrige fiskeren en klar indikasjon da han tidlig på dagen dro opp en finfin sei på 95 centimeter med store bitemerker på hodet og kropp. Seifisket fortsatte likevel som planlagt, og å gå målrettet etter kveite var aldri en tanke som streifet ham. En god time seinere var det likevel nettopp en kveite som entret manesjen. Og den var stor.

– Jeg skjønte kjapt at det var en bra fisk som hadde tatt, men at den var skikkelig stor ble klart først da jeg tok i leaderen. Da gikk fisken rett ned igjen, sier han.

Hjelp fra land

Som seg hør og bør gikk det ut en snap til fiskekompis Martinsen. En stund senere ringte samme mann til Pettersen som fremdeles kjørte fisk. På dette tidspunktet hadde han konkludert med at dette neppe var en fisk han ville klare å lande på egen hånd, og da det kom tilbud om hjelp via telefon, var det bare å takke og bukke.

– Det ble satt i gang et skikkelig opplegg inne på land, der Stefan ringte broren sin og hans kone. På direkten avlyste de en planlagt fjelltur for å bli med sjøen, og dermed fikk jeg god assistanse til å få sikret fisken, forteller Petteren.

Og god hjelp var helt nødvendig. Kveita, som ble sikret etter fire dypdykk ned mot 100-meteren den tok på, var nemlig et skikkelig stuebord. De nylig ankomne hadde i tillegg til flere hender, også med seg en skikkelig kveitekrok. Med denne fikk de sikret fisken.

Da fisken var fast i ripen til den 17 fot store Ranaen til Pettersen, ble den målt til hele 181 centimeter. Etter tabell tilsvarer dette godt over 80 kilo.

Tett på 100 kilo

Å måle en så stor fisk nøyaktig i sjøen er derimot veldig vanskelig, så fisken kan fort ha vært 10-15 centimeter lengre, og dermed også tett på 100 kilo. Dette er selvsagt en svær fisk uavhengig av fiskeredskap, men på den lette og smidige Prey Lightjiggeren er det en helt episk fangst.

– Jeg har vært borti store kveiter tidligere, men dette er den soleklart største jeg faktisk har fått opp. Det ble en solid kamp på Lightjiggeren, men det var aldri noe problem. Jeg tok ting rolig, og selv om stangen er lett og myk, gjorde den jobben hele veien, sier Pettersen.

Store kveiter bør alltid settes tilbake igjen, selv om det er fullt lovlig å høste kveiter på mellom 80 og 199 centimeter til mat. Fisk under 80 centimeter og over 200 centimeter er fredet, og skal settes tilbake igjen, uansett. For Pettersen var det aldri aktuelt å ta livet av storfisken. Matkveiter får han nemlig nok av. Og genene til en fisk på nærmere 100 kilo gjør seg best i havet.