Drømmen om storfisken er det som driver veldig mange av oss som fisker. Heldigvis er det slik at storfisk er et nokså relativt begrep.

Det funker dårlig å skrive nyhetssaker med krigstyper og sitater om seg selv. Derfor skal jeg ikke gjøre det. Fisken jeg fikk på kroken her om dagen er likevel såpass diger at den må få litt omtale. Det vil si, diger er den jo ikke. I generell fiskeskala er den ikke stor i det hele tatt. Da er den faktisk ganske liten. Men til å være en vassild er den helt enorm. Og det er jo naturlig nok andre vassild en bør sammenligne den med.

Denne desember-morgenen var iskald. De fem minusgradene var kjølige nok i seg selv, og med syv sekundmeter fra sørøst og 18 knops fart på båten, ble det skikkelig Fimbulvinterstemning om bord. Vi var greit stive i masken både Magnar Ulvatn og jeg da vi ankom dagens fiskeplass. Heldigvis lå denne i le for vinden, og det gikk an lirke av seg lue nummer to.

De dype Vestlandsfjordene huser mye merkelig fiskeliv, og her vi holder til på nordsiden av Bergen, vokser flere av disse dypets raringer seg veldig store til arten å være. Særlig den vesle torskefisken kolmule og den marginalt større laksefisken vassild når voldsomme størrelser her. Jeg har fisket mange store eksemplarer av begge disse artene opp gjennom årene, og har vært så heldig at jeg har notert meg for to offisielle norgesrekorder på sistnevnte, henholdsvis 1540 og 1620 gram.

Tyngst om vinteren

Både kolmule og vassild gyter normalt sett på seinvinteren eller tidlig om våren, selv om dette kan variere fra etter geografisk lokasjon. Her hos oss er det i desember og januar de ofte er på sitt tyngste. Jeg pleier derfor å legge inn en økt eller to etter artene i dette tidsrommet, rett og slett for å se om det er mulig å få en skikkelig kjempe med riktig kondisjon. Og det er det. Det skulle denne fisketuren her tydelig vise.

Kolmule og vassild er begge veldig fine matfisker. Sistnevnte brukes blant annet veldig mye i fiskefarse-produkter som fiskekaker og fiskeboller, gjerne under navnet kvitlaks eller kvitfisk. Du har med andre ord høyst sannsynlig spist den uten å være klar over det. Artene er også strålende som agn etter de større jegerne i dypet. Det er nemlig disse som er maten deres til vanlig, og dersom en har mulighet til å egne med det fisken spiser til vanlig, så er dette selvsagt å anbefale.

Kolmulen og vassilden spiser på sin side mest laksesild, nordlig lysprikkfisk og reker. Kokte reker og tynne fiskestrimler som imiterer småfisk er derfor strålende agn etter disse.

Kolmule og vassild er pelagiske stimfisker, som lever i de samme områdene, gjerne på 150-250 meters dyp, og artene går ofte i den samme stimen. Jeg fisker etter de med 12-15 meter lange paternostertakkel med 4-5 enkeltkroker med noen meters mellomrom. Krokene jeg bruker er J-kroker i størrelse 1/O-3/O av typen Owner SSW Cutting Point. Disse er tynne i godset og sylspisse, noe som gjør at de kroker godt selv på store dyp.

Myk stang med mye rygg

I enden av det lange takkelet kjører jeg med en fem meter lang knekkfortom, slik at den nederste av krokene fisker fem-seks meter over bunnen og den øverste rundt 20 meter oppe i vannsøylen. Dersom fisket er tregt, jobber jeg takkelet oppover. Det er ikke uvanlig at fisken står 50 meter over bunnen, og er det her den er, har det lite for seg å fiske flere titalls meter under den.

Til dette fisket foretrekker jeg stenger med myk tupp og mye rygg. Nappene er klare nok, men her er det snakk om relativt små fisker, og det er vesentlig at tilslaget settes straks det napper. Er du for treg klarer du ikke å kroke fisken, som angriper agnet kjapt og stikker nesten like fort. En personlig favorittstang til dette fisket, og veldig mye annet, er Prey Lightjigger Spiral utstyrt med en Prey Winder PLD 10-snelle og 0,23 Lawson Compact 8-braid. Dette var også kombinasjonen jeg rigget opp på denne turen.

På det aller første nedsleppet gikk det på fisk hos meg på rundt 150 meters dyp. En vassild på 7-8 hekto ble med helt til overflaten. Her gikk krokfestet, og fisken svømte ned igjen. Vassilden er greit råtten i kjeften, så det er viktig å ikke gi slakk på snøret, og lurt å ha en håv tilgjengelig.

Hai-vinter

Etter dette tok pigghåen over, og både Magnar og jeg fikk et par eksemplarer hver. Disse små haiene er fredet, og ikke noe vi ønsker å få. Derfor trakk vi oss litt lenger ut i fjorden, og fortsatte på rundt 200 meters dyp. Her tok det ikke lang tid før det nappet hos meg igjen, og nok en vassild var på vei opp. Den viltre ristingen avslørte arten selv 200 meter under båten, men fisken kjentes tung ut. Og når det er slik er det alltid litt ekstra spennende.

At fisken som etter hvert kom opp var tung, var ikke særlig rart. Den var nemlig feit som smør. Jeg så straks at den manglet litt lengde, men kondisjonen var så drøy at den måtte en tur på vekten. Denne viste hele 1480 gram, og med en lengde på «bare» 50 centimeter er dette gankse vilt. Rundmålet på fisken var da også helt latterlige 34 centimeter, noe som faktisk er normal lengde på vassild mange steder. Både Magnar og jeg måtte bare le av hele fisken.

Mens jeg veide min fisk nappet det hos Magnar, og jeg sendte ned igjen mitt takkel, mens han sveivet opp. Også denne gangen var det pigghå, så da det nappet hos meg tre sekunder etter at jeg hadde kommet til bunns, var jeg 100 prosent sikker på pigghå hos meg, også. Dette endret seg ikke før fisken var fem meter under båten. Da begynte den nemlig å riste på seg, og jeg skjønte at det var en vassild. Og en vassild som blir forvekslet med en pigghå over 200 meter med innsveiving, den må nødvendigvis være ganske stor.

For stor for håven

Stor er en underdrivelse i dette tilfellet. Fisken som kom sigende var nemlig så stor at den ikke fikk skikkelig plass i ørrethåven jeg har liggende i båten nettopp for slike anledninger. Fisken var rett og slett for lang, og siden vassilden er veldig stiv i kroppsformen, var den vanskelig å håve på fornuftig vis. Heldigvis satt den godt, og kunne løftes om bord med håven som sikkerhetsnett under seg. En helt enorm vassild!

Et kjapt lengdemål viste latterlige 56 centimeter, og fisken var også vinterbygd og kraftig. Med en omkrets på hele 32 centimeter luktet det ny norgesrekord lang vei. Dette bekreftet også vekten, som stabiliserte seg på 1720 gram fire ganger. Det betyr ny potensiell norgesrekord med 100 grams margin. På en såpass liten art som dette er det rimelig ellevilt, men også veldig moro…