Totalfredede arter i Norge:
- Håbrann
Den potensielt store, pelagiske jegeren håbrann er en av de største haiartene i Norge, og den som ligner mest på det folk flest assosierer med ordet hai. Arten kan bli over 200 kilo og flere meter lang, men den er dessverre langt sjeldnere i norske farvann nå enn tidligere. Bestanden er riktig nok i vekst, men arten er fremdeles totalfredet. Dette er ingen vanlig fangst å få på stang, men det rapporteres til stadighet om fisk som hugger under kveitefiske med shad eller hel agnfisk, og da spesielt i områdene fra FRøya og opp langs Helgelandskysten. En kan med andre ord risikere å få et eksemplar på stang, og selv om snøret antagelig kommer til å ryke raskt på grunn av skarpe haitenner eller sandpapirskinn, er du altså pliktig å sette fisken tilbake igjen dersom du skulle lykkes i å lande den. Målrettet fiske er naturlig nok forbudt.
- Brugde
Norges største, og verdens nest største hai kommer du neppe til å få på kroken. Denne spiser nemlig plankton og krill i store megnder, der den svømmer rundt med sin digre kjeft vidåpen. Skulle du mot all fornuft og sannsynlighet kroke- og lande en brugde, noe som i praksis er tilnærmet umulig, er du pliktig å slippe den løs igjen. Sjansen er større for at et eksemplar kan rote seg inn i et garn, og dersom dette skulle være ditt garn, gjelder samme regler.
- Silkehai
Den pelagisklevende silkehaien er totalfredet i Norge, noe som er helt greit, men også rimelig unødvendig. Den lever nemlig ikke her til vanlig, og det finnes bare få observasjoner. Sjansene for å få en på stang i Norge er mindre enn at Leicester skulle vinne Premier League med Wes Morgan og Robert Huth som stopperpar, men som historien jo har vist kan mirakler skje. Skulle du få en silkehai på kroken må den settes uskadd tilbake igjen. Og du må komme deg på buikken og levere en Lotto-kupong.
- Blålange
Den dyptlevende blålangen ligner på vanlig lange, men har brun kropsfarge med lillaskjær, spedere kroppsform enn vanlig lange, slankere halerot og digre øyne plassert oppe på hodet. Arten lever ofte pelagisk på dypt vann, gjerne fra 200 meter og nedover. Her jakter den på det den klarer å få inn i den store kjeften sin, og alle som fisker på dypt vann vil på et eller annet tidspunkt treffe på arten. Denne vil da være trykkskadet når du får den opp, og ute av stand til å settes tilbake. Fisken skal da bringes til land som mat. Og som mat er den nydelig. Målrettet fiske er derimot forbudt, da arten som helhet er regnet som kritisk truet etter overfiske på havliggende gyteplasser noen tiår tilbake i tid. Mange fjorder har derimot egne bestander av blålange som ikke vandrer, men har hele livsforløpet inne i fjordsystemet, inkludert gyting. Dette gjør at en enkelte steder kan oppleve å få mye blålange. Anbefalingen fra Fiskeridirektoratet er at en bytter fiskeplass dersom dette skjer. Ti prosent utilsiktet bifangst er likevel tillatt.
- Ål
At ålen er blitt fredet i Norge og enkelte av våre naboland skyldes også overfiske. Både bestanden av voksen ål som vanligvis røykes, og ungål (glassål) som er en delikatesse i mange land på kontinentet, har blitt fisket i fillebiter over mange tiår. I tillegg blir ålen ofte skadelidende når det bygges ut vannkraftanlegg. Arten lever nemlig både i saltvann og ferskvann, og elver og bekker er viktige transportårer. Turbiner gjør vandringen livsfarlig. Ålen er nattaktiv, og en vanlig fangst når en fisker med naturlig agn i både saltvann og ferskvann. Den har en tendens til å svelge agn og krok, men den skal altså settes tilbake igjen så skånsomt som mulig dersom du får den. Det er ellers viktig å skille mellom ål og havål. Havål (Conger conger) er en egen art som bare lever i sjøen. Denne er ikke er fredet.
Delvis fredede fiskearter:
- Torsk
Det er slett ikke forbudt å fiske hverken kysttorsk eller vandrende torsk i det meste av landet, men i Oslofjorden er det forbudt hele året igjennom. Det er også forbudt å fiske med garn innenfor grunnlinjen fra Vestfold og Telemark til grensen mot Sverige. I tillegg finnes det 14 andre, definerte områder på Skagerrakkysten der absolutt alt fiske er forbudt, med unntak av etter anadrome laksefisker (laks og sjøørret), i gyteperioden fra 1. januar til 30. april. Mer info om dette hos Fiskeridirektoratet.
- Makrellstørje
Verdens sterkeste fisk er tilbake i norske farvann etter å ha vært fraværende i flere tiår. Det er jevnt over bare de virkelig store eksemplarene som vandrer nordover til kalde Norge om sommeren, og for å fiske disse med stang kreves det spesialutstyr. Målrettet fiske er forbudt for folk flest, men et utvalg stangfiskere får hvert år tillatelse til å delta i et merke-/og rereasjonsfiske med stang etter arten. Det er mulig å søke til Fiskeridirektoratet for å ta del i dette fisket, men uten tillatelse er målrettet fiske altså forbudt. Skulle du mot formodning få et eksemplar og klare å lande fisken, må den derfor settes uskadd tilbake.
- Blåkveite
- Kveite
Minstemål: 84 centimeter/maksmål: 200 centimeter
- Uer
Fredet for stangfiske nord for 62 grader, med unntak av tidsrommet 01.06-31.08. Stangfiske tillatt sør for 62 grader hele året.
- Rognkjeks
- Breiflabb
- Leppefisk
- Pigghå
Med en maksvekt på 15 kilo, og vanlig størrelse på pluss/minus en meter og 4-7 kilo, er ikke pigghåen den mest fryktinngytende haiarten i Norge. Det er likevel den som oftes tas av folk som er ute og fisker. Og var også totalfredet fra 2010 til 2023. Det betyr at det er forbudt å fiske målrettet etter arten. I enkelte fjorder og langs deler av kysten vår kan det virke underlig at pigghåen er truet, da fiskene kan opptre i enorme stimer som gjør fisket etter andre arter nærmest umulig. Totalfredningen er et resultat av overfiske på den nordatlantiske stammen som helhet, og det er denne som sliter. Får du en pigghå som utilsiktet bifangst skal denne derfor settes tilbake igjen så skånsomt som mulig. Pass deg for øvrig for fiskens spisse pigger foran hver av ryggfinnene. Disse kan gi stygge infeksjoner.