Av: Endre Hopland

To av de aller største, råeste og sterkeste fiskene som svømmer i norske farvann er makrellstørje og håbrann. Begge artene er fredet for målrettet fiske, men i regi av Fiskeridirektoratet er det i år åpnet for at fire team bestående av dyktige og erfarne fiskere får jakte størje med stang, med intensjon om å merke og sette tilbake igjen de enorme fiskene.

Det ene av disse teamene fisker ut fra Hitra i Trøndelag, med den anerkjente fiskeguiden og storfiskeren Enrico Wyrwa som skipper. Onsdag hadde Wyrwa, som til daglig driver Hitra.com, med seg Lars Holmqvist, Cato Bekkevold og havforsker Keno Ferter ut på feltet, på jakt etter den lunefulle makrellstørjen, også kjent som blåfinnet tunfisk eller bluefin tuna. Og det skulle altså bli en dag for historiebøkene.

– Vi startet opp klokken 06.00 i dag tidlig, og det tok ikke lang tid før vi begynte å se fisk overalt. I går var forholdene perfekte, men da så vi ikke noe som helst. I dag var det derimot feeding frenzys og hoppende størjer i alle retninger, og det var helt tydelig flere årsklasser. En del fisk var nok under 100 kilo, mens de største garantert var over 400, forteller Holmqvist, som opprinnelig er fra Lysekil i Sverige men som er bosatt i Florø.

Størjefiskerne prøvde det meste for å få kjempefiskene til å bite, men hverken kunstige eller naturlige agn vekket interessen. Først da en død makrell ble frilinet ned på 30 meters dyp midt i et digert kok av fisk, ble det action.

– Da det hugg ble det litt baluba, men fisken kom raskt opp til overflaten, og da så vi at det var en stor håbrann. Fisken skjønte ikke at den var kroket, og tok livet med ro rundt båten. Det tok bare et kvarter eller noe slikt før den var sikret og målt langs ripen, sier Holmqvist.

Håbrannen målte hele 2,24 meter. Dette tilsvarer en estimert tabellvekt på rundt 120 kilo, tre ganger så stor som den 40 år gamle norgesrekorden til Tony Andersson, en fisk tatt ikke langt fra Færder fyr ytterst i Oslofjorden. I utgangspunktet registreres det ikke nye norgesrekorder på fredede arter, men det åpnes for unntak når det helt opplagt er snakk om bifangster som denne.

 – En norgesrekord hadde vært moro, men for meg er det langt fra det viktigste. Dette var bare en utrolig opplevelse for alle om bord, forteller fangstmann Holmqvist, som på dette tidspunktet var lykkelig uvitende om at dagen fremdeles hadde mer å by på.

TIDENES BIFANGST: Lars Holmqvist med håbrannen på ca. 120 kilo. (Foto: Cato Bekkevold)

Etter at håbrannen var sluppet løs igjen, fisket karene videre etter størje. Fisket var tregt, men stadige overflateobservasjoner gjorde at spenningen lå i luften hele tiden.

– Plutselig hugg det på ny mens vi kjørte blindsight, og siden fisken tok 400 meter snøre i det første utraset, var det ikke noen tvil om hvilken art vi hadde truffet på. Vi fikk fisken ganske raskt opp til overflaten, og hadde den på leaderen etter rundt 40 minutter, men det gikk lengre tid før vi fikk sikret den ved båtripen. Fisken gikk 20-30 meter under båten i rundt to timer, og det var det ikke så mye å gjøre noe med, sier Holmqvist.

Da makrellstørjen omsider var sikret, og havforsker Keno Ferter fikk satt merket i den, var stemningen om bord rimelig elektrisk. Like etter svømte den 2,32 meter lange fisken av sted igjen i fin form, og Ferter kunne konstaterer at årets første størjemerking i norske farvann hadde vært vellykket.

TARGETARTEN: Bare noen timer senere satt også targetarten for samme mann. (Foto: Cato Bekkevold)

Holmqvist, som altså noterte seg for to historiske sportsfiskefangster på en og samme dag, legger ikke skjul på at dette er en veldig stor seier for han personlig. For et år siden opererte han nemlig begge skuldrene, og siden den gang har han trent alt han har orket nettopp med tanke på årets størjemerkingsprosjekt.

– En helt fantastisk opplevelse, sier han, og passer samtidig på å skamrose skipper Wyrwa for båtkjøring i verdensklasse.

– Jeg hadde vært sjanseløs om det ikke hadde vært for Enrico. Han reagerte lynraskt da fisken tok, fikk båten opp i fart og fikk kroket den. Fisken oppførte seg ellers som en apekatt under båten, og flere ganger var den på vei inn i propellen, men Enrico reddet situasjonen hver gang den prøvde seg. All ære til skipperen, sier han.

Havforsker Ferter, som leder fjorårets størjemerkingsprosjekt utenfor Øygarden i Hordaland, er en lettet mann onsdag kveld.

– Det er veldig bra at det har blitt åpnet opp for et merk og slipp-fiske etter makrellstørje i Norge, der fiskerne fanger størjen på stang og merker den selv. Selv om dette ikke er et storskala-merkeprosjekt med satellittmerker, så samler vi mye kunnskap gjennom dette fisket, forteller han.

Fisken til Holmqvist ble merket med en såkalt spagettitagg, og ved gjenfangst vil Ferter og Havforskningsinstituttet få informasjon om vekst, hvor fisken ble merket og selvsagt gjenfangsttedet.

– Kunnskapsgrunnlaget som bygges opp gjennom dette fisket er også viktig for planleggingen av et eventuelt større merkeprosjekt i fremtiden, sier Ferter.

For Holmqvist sin del er to av de store målene her i livet nå innfridd. Og en fiskedag som denne tror han aldri han kommer til å toppe, uansett hvor lenge han prøver.

– Nå kan jeg egentlig bare begynne å spille golf eller noe slikt. Fisking er i alle fall ikke noe vits i lenger, gliser den Florø-bosatte svensken, før han kjapt legger til at straks det blir vær bærer det ut etter størje, igjen…